Bøken i Norge – en sein innvandrer eller en tidlig introduksjon?Av Tor Myking, Igor Yakovlev (Skog og landskap) og Geir Atle Ersland (Universitetet i Bergen) Bøken i Norge etablerte seg mellom år 500 og 1000 etter Kristus og finnes hovedsakelig i to områder - i Vestfold på Østlandet, med noen utløpere langs kysten mot Sørlandet, og på Vestlandet nord for Bergen. Ettersom populasjonene i Norge er isolert fra bøken ellers i Skandinavia, har det lenge vært spekulert i hvor den kommer fra og hvordan den kom hit – ved naturlig spredning, eller ved menneskets hjelp.
For å spore kilden til bøken i Norge og samtidig avklare om den er spredt med fugl eller mennesker, samlet vi inn bøkepopulasjoner fra Seim og Vestfold og områder hvor Norge i vikingtiden hadde nære relasjoner, nemlig England og Danmark. Det har lenge vært antatt at bøken på Seim stammer fra bøken i Vestfold, som er naturlig siden Vestfold også er den nærmeste kilden. Bøkemateriale ble analysert med genetiske markører (ISSR). For å undersøke spredningsmåte sammenlignet vi genetisk variasjon i populasjonene. Spredning med fugl over lange avstander vil høyst sannsynlig føre til markert tap av genetisk variasjon fordi det er begrenset hvor mange bøkenøtter fuglene kan ta med seg. Resultatene viste at det var et klart slektskap mellom populasjonene i Danmark og Vestfold, faktisk like sterkt som innbyrdes blant Vestfoldpopulasjonene. Det var også genetisk likhet mellom Danmark og Seim, men noe svakere. Interessant nok viste resultatene ingen kobling mellom Seim og Vestfold. Populasjonene fra England skilte seg ut som en egen gruppe, uten noen som helst relasjon til bøken i Norge eller Danmark. Med andre ord antyder resultatene våre at Danmark er en direkte kilde til bøken både i Seim og Vestfold.
Den genetiske variasjonen varierte noe mellom populasjonene, med generelt lavere nivåer i de norske populasjonene enn populasjonene i England og Danmark. Likevel er det ingen drastiske forskjeller som vi ville forvente dersom bøken i Norge ble etablert med utgangspunkt i relativt få bøkenøtter transportert av nøtteskrike. Det er derfor nærliggende å anta at en større mengde frø var utgangspunktet for bøkepopulasjonene i Norge, og derfor at mennesker på en eller annen måte har vært involvert i spredningen. Hvis bøken ble introdusert må det ha vært med en klar hensikt. Flere har pekt på betydningen av bøkenøtter som grisefor, og var nøden stor fortelles det at nøttene gjorde nytte også som menneskeføde. Bøk har med sitt tette og seige virke utmerkete tekniske egenskaper, og flere gjenstander av bøk er funnet i Osebergskipet i Vestfold, et vikingskip fra år 834, i tillegg til i en rekke utgravinger i Oslofjordområdet. Bøk har altså åpenbare kvaliteter som kunne bedre livsgrunnlaget i nord. Vi må ikke glemme at det i vikingtiden ikke lenger var noen kunst å krysse Skagerrak. Havseilas forekom allerede fra 2000 f. Kr og var vanlig fra 900-tallet. Den effektive transporten til sjøs gjorde at det faktisk var atskillige kulturimpulser fra Kontinentet som kom tidligere til Norge enn Danmark. Sjøen var ganske enkelt datiden motorvei. Alt i alt tyder altså resultatene på at bøken i Norge er en tidlig introduksjon heller enn en sein innvandrer, og at kilden er Danmark. I et samfunn der det meste av energien gikk med til å overleve ville et treslag som kunne gjøre nytte både som mat og virke trolig være høyt skattet. Lenker til NordGen Skogs tidligere temaartikler finner du på denne siden .
|

